HISTORIEFORTELLER - WILLIAM KERMOURY

Første gang jeg møtte William Kermoury var i 2018 på KFUM, et lokalt treningssenter i Stockholm. Jeg var i styrkerommet, og man kunne se basketballbanen gjennom en glassvegg. William var der og spilte alene. Jeg gikk inn i gymsalen og vi snakket sammen i et par minutter, og det som skilte seg ut var hvor moden han var, både fysisk og mentalt. Jeg tror han var knapt 14 år, og jeg hadde hørt om ham hele sesongen, om hvordan han visstnok var den beste spilleren i klassen. Han var ydmyk og ba meg om å trene litt med ham. Den unge gutten kunne skyte, det kan jeg love deg.

William er født i 2004 og vokste opp i Solna utenfor Stockholm. Faren hans, Rachid Kermoury, var en stor spiller i den svenske toppligaen og vant et NM-gull med Norrköping Dolphins. Onkelen hans er også en tidligere hooper, nasjonalklenodiet Lesli Myrthil.

Som barn var William alltid i gymsalen sammen med faren og onkelen, og selv om fotball var hans første idrett, lå basketball alltid i genene hans. Han begynte å spille, og sammen med fetteren Dante og Storyteller-kollegaen Tunde dannet de et flott 2004-lag i Solna Vikings med nylig pensjonerte Lesli Myrthil som trener Head.

I ungdomsligaen knuste de mer eller mindre alle "konkurrenter" og vant hver eneste kamp i et par år. I løpet av lavsesongen kom alle tre (og Dantes storebror Romeo) til treningene våre og spilte. Etter en treningskamp var det naturlig at vi begynte å snakke om deres dominans i tenårene, og den mer stille Tunde hevder at han burde ha blitt MVP under deres siste forsøk på å vinne en nasjonal tittel. Men William hevder at hans 40 poeng var bedre enn Tundes 28 returer. Dante smiler og supplerer med litt egen statistikk, mens Romeo bare rister på hodet. Det er sprøtt å tenke på at de alle vokste opp og spilte sammen.

"William er mer enn bare en fetter, han er mer som en bror for oss begge. Han er også den mest selvsikre fyren vi kjenner." - Dante og Romeo Myrthil 2023

Det er kult, for de har alle tatt forskjellige veier. Tunde dro til Hellas, Dante og Romeo kom begge inn på RIG Mark, mens William ble semi-proff som 14-åring.

I september 2019, da jeg jobbet med SBBK, gjorde vi alt innhold og promo for den kommende sesongen, og tidligere på sommeren hadde William signert en 5-årskontrakt med klubben. Så vi fikk tilbringe en hel dag i studio sammen, og jeg spurte noen av de eldre veteranene, som Martin Pahlmblad, om hvordan det er å ha en så ung spiller som lagkamerat. Han sa: "Han er ikke en helt vanlig 14-åring, det er helt sikkert."

I løpet av den sesongen, før den ble lagt ned av Covid, tilbrakte jeg mye tid sammen med laget, og jeg passet alltid på å sjekke at William hadde det bra. Sønnen min og han ble venner, og jeg fikk en video av at han kastet en alley-oop til William etter en trening. Han var fortsatt bare 14 år.

William spilte ikke mange minutter, men av og til så jeg på kamprapportene fra Basketettan-laget at William hadde gjort 40 poeng. Og under NM for U19 var han enda galere, med trippeldoblinger og et par dunker i kamp. Etter hvert som sesongene gikk, fikk William en større rolle og ble en rotasjonsspiller, og det var alltid kult å se hvordan han utviklet seg.

Da jeg dro til Södertälje på Scania Cup eller noe sånt, sørget jeg alltid for å se minst én av kampene hans for å se hvordan han var i forhold til de andre, og han var alltid et nivå over resten. Til og med da familievennen min spilte mot SBBK i Final Four i NM forrige sesong og William var syk, ble det snakket om at "kanskje de kan slå dem, for Kermoury spiller ikke". Så dominerende har han vært mot sin egen aldersgruppe.

Da 2004-05-gutta spilte U18 Euro Basket i fjor sommer, var Kermoury en av de startende guards sammen med Elliott Cadeau. Dette var et lag fylt med både venner av oss (Tunde, Linus Holmström og William Garcia) og spillere som mange av dem vil få en stor karriere. De vant gull, og brakte Sverige tilbake til A-divisjonen. Dessverre spiller alle unntatt Linus med U20 i sommer, og i forrige uke reiste de til Makedonia for å spille Euro Basket. Før han dro til flyplassen, snakket vi på telefonen om livet og forventningene til turneringen. William er den første til å erkjenne at det som skjedde i fjor ikke betyr noe nå, at det er en ny utfordring og at U20-laget mangler tre av sine beste spillere. Men han sa at han gleder seg til utfordringen, og jeg spurte ham om 37 poeng i Nordisk mesterskap uken før var det beste vi får se i sommer. "Jeg håper ikke det", svarte han

Tidligere i sommer kunngjorde William at han har forpliktet seg til å spille D1 på North Eastern, samme skole som den avdøde store Reggie Lewis. Hvis du ikke vet hvem det er, her er en grunn til at Google eksisterer. William hadde mange tilbud å velge mellom, og da jeg spurte ham om han var spent, sa han at han aldri hadde vært i USA ennå. Og bare det var spennende for ham. Etter Euro Basket skal han dit på besøk, og da jeg spurte ham om rivaliseringen mellom Boston Celtics og LeBron, sa han: "Det blir vanskelig, siden jeg er LeBron-fan, liker jeg ikke Boston..."

Sverige er for øyeblikket ubeseiret etter fire kamper, og forleden kveld hadde William en storkamp med 20-9-4, og Tunde bidro med 15 poeng. De to barndomsvennene har virkelig gått fra å være fotballaspiranter til å lede landslagets poengsum som de yngste på laget. Og i fjor, da Tunde ble kjørt til sykehuset med et brudd i håndleddet (etter en block i finalen...), var det William som tok imot Tundes All-Star-pris. Hvis du ser etter, ser du at han holder opp Tundes nummer. Jeg vet at det har vært mye snakk om William siden han var 13 år eller noe sånt, og han har gjort det bra siden.

Det er sprøtt å tenke på at det allerede er fire år siden jeg møtte ham første gang på KFUM, og det føles som om det var forrige sesong. Og selv om han har opplevd mange kule ting, som å være den yngste som noensinne har spilt Champions League, vunnet gull i Euro Basket og fått stipend, er han fortsatt den samme ydmyke og veloppdragne gutten. Bare mye bedre i basketball.